Historie
Harstad Havns historie
Harstad Havn KF og utviklingen av havnevirksomheten i byen er sterkt knyttet til Kaarbø-familien. Allerede i 1847 overtok Wilhelm Kaarbø ekspedisjonen av statens dampskip. Ekspedisjonen foregikk med båt på reden. Etter at staten avviklet egen dampskipstrafikk fortsatte Kaarbø som ekspeditør for fartøy fra Det Bergenske, Nordenfjeldske og etter hvert Tromsø Amts Dampskibsselskap som ble stiftet i 1866. Dette selskap hadde fra 1885 båter stasjonert i Harstad. Ved Wilhelm Kaarbøs død overtok sønnen Rikard som dampskipsekspeditør og i 1888 bygget han dampskipskai for egne penger. Denne kaia lå der kai 1 ligger i dag, på vestsiden av Havnebygget. Samme år var Kaarbø en av arkitektene bak stiftelsen av Haalogalandske Damskibsselskap. I 1895 stiftet han Harstad Mekaniske Verksted, og dermed var grunnen lagt for Harstads sentrale posisjon som havneby.
Kaia til Kaarbø var den første ordentlige dampskipskai nord for Trondheim, og var et stort fremskritt i forhold til den tungvinte ekspedisjonen med båt. I de første tiårene på 1900-tallet vokste havna i Harstad frem til å bli den viktigste og mest allsidige havnene i Nord-Norge. Eget havnevesen ble opprettet samtidig med at Harstad ble egen bykommune i 1904 og den første havnefogden ble utnevnt i 1906. Dette var seilskuteskipperen Harald Hammer som satt helt frem til 1935. I denne tiden ble mye av sentrumshavnen bygget ut slik vi enda kjenner den i dag og Hammer ble ved sin fratreden tildelt Kongens fortjenestemedalje for sin enestående innsats.
I 1912 kjøpte Harstad by kaieiendommen til Kaarbø og i 1913 bygget man ekspedisjonsbygning der havnebygget står i dag med plass til kontorer, og pakkhus for de fleste aktører med virksomhet tilknyttet havna. Dette var i to etasjer, men brant i 1919. Bygget var imidlertid ikke verre skadet enn at man bygget nytt administrasjonsbygg på murene, denne gang i 3 etasjer med mansardtak. Bygget ble tegnet av Harstad-arkitekten Sigurd Bjørhovde i en blanding av stilene jugend og nybarokk.
Perioden 1920-1936 er preget av ombygging av alle kaiene fra trekaier til jern og betong. Samtidig var trafikken på havna sterkt økende. Forsyninger av kull og salt fra Kristian Holst AS og Bertheus J. Nilsen, olje fra Vestlandske Petroleumscompagni AS, mye industri knyttet til sildefiskeriene og etableringen av kontorene til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS og Kings Bay Kull Comp. AS hadde stor betydning for virksomheten på havna og alt dette skapte livlig trafikk. I 1933 besluttet byen å bygge kjølelager og det sto ferdig i 1934 til stor glede for alle som drev innen fiskeri og fiskeindutri.
Bygget fremstår i dag som et av de viktigste signalbyggene i byen og huser havneadministrasjonen, passasjerterminal for Troms fylkeskommunes hurtigbåtsamband og bedrifter som leier kontorer.
