Harstad Havn KF er 100 % eid av Harstad kommune. Kommunestyret er således vårt øverste organ. Havna er ledet av havnestyret som får sitt mandat fra kommunestyret.

Til daglig ledes havna av havnedirektør og sammen med havnas øvrige 7 ansatte er virksomheten organisert slik denne oversikten viser:

Historie
Harstad Havn KF og utviklingen av havnevirksomheten i byen er sterkt knyttet til Kaarbø-familien – akkurat som byens historie for øvrig. Allerede i 1847 overtok Wilhelm Kaarbø ekspedisjonen av statens dampskip. Ekspedisjonen foregikk med båt på reden. Etter at staten avviklet egen dampskipstrafikk fortsatte Kaarbø som ekspeditør for fartøy fra Det Bergenske, Nordenfjeldske og etterhvert Tromsø Amts Dampskibsselskap som ble stiftet i 1866. Dette selskap hadde fra 1885 båter stasjonert i Harstad. Ved Wilhelm Kaarbøs død overtok sønnen Rikard som dampskipsekspeditør og i 1888 bygget han dampskipskai for egne penger. Denne kaia lå der kai 1 ligger i dag, på vestsiden av Havnebygget. Samme år var Kaarbø en av arkitektene bak stiftelsen av Haalogalandske Damskibsselskap – det første selskap som ble stiftet i Harstad. I 1895 stiftet han Harstad Mekaniske Verksted, og dermed var grunnen lagt for Harstads sentrale posisjon som havneby.

Kaia til Kaarbø var den første ordentlige dampskipskai nord for Trondheim og var et stort fremskritt i forhold til den tungvinte ekspedisjonen med båt. I de første tiårene på 1900-tallet vokste havna i Harstad frem til å bli den viktigste og mest allsidige havnene i Nord-Norge. Eget havnevesen ble opprettet samtidig med at Harstad ble egen bykommune i 1904 og den første havnefogden ble utnevnt i 1906. Dette var seilskuteskipperen Harald Hammer som satt helt frem til 1935. I denne tiden ble mye av sentrumshavnen bygget ut slik vi enda kjenner den i dag og Hammer ble ved sin fratreden tildelt Kongens fortjenestemedalje for sin enestående innsats.

I 1912 kjøpte Harstad by kaieiendommen til Kaarbø og i 1913 bygget man ekspedisjonsbygning der havnebygget står i dag med plass til kontorer og pakkhus for de fleste aktører med virksomhet tilknyttet havna. Dette var i to etasjer, men brant i 1919. Bygget var imidlertid ikke verre skadet enn at man bygget nytt administrasjonsbygg på murene, denne gang i 3 etasjer med mansardtak. Bygget ble tegnet av Harstad-arkitekten Sigurd Bjørhovde i en blanding av stilene jugend og nybarokk. Bygget fremstår den dag i dag som et av de viktigste signalbyggene i byen etter totalrenovering i 2009-2010 og huser havneadministrasjonen, passasjerterminal for Troms fylkeskommunes hurtigbåtsamband og bedrifter som leier kontorer.

Perioden 1920-1936 er preget av ombygging av alle kaiene fra trekaier til jern og betong. Samtidig var trafikken på havna sterkt økende. Forsyninger av kull og salt fra Kristian Holst AS og Bertheus J. Nilsen, olje fra Vestlandske Petroleumscompagni AS, mye industri knyttet til sildefiskeriene og etableringen av kontorene til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS og Kings Bay Kull Comp. AS hadde stor betydning for virksomheten på havna og alt dette skapte livlig trafikk. I 1933 besluttet byen å bygge kjølelager og det sto ferdig i 1934 til stor glede for alle som drev innen fiskeri og fiskeindutri. I 1907 var det registrert 905 anløp med en total tonnasje på 309 900 tonn. I 1932 var anløpene økt til 3 270 skip. Av disse var 1920 rutegående båter på 1 230 237 tonn.

Etter krigen har Harstad Havn KF stort sett vært organisert med 8 ansatte under ledelse av havnefogd til 1980-tallet, hvoretter havnesjefsbetegnelsen ble innført. Havnevakten har gått fra å være en døgnbemannet tjeneste med betydelige praktiske oppgaver overfor sjøfarten, herunder å lede skip inn til kai med flagg og lyssignaler, til å være mer merkantil og overordnet. Behovet for vaktberedskap er fortsatt til stede, men nå skjer dette mer i form av hjemmevakt.

Samfunnsutviklingen gjorde at Harstad Havn KF fikk redusert betydning i tiden etter krigen. Særlig Tromsø havn overtok større oppgaver. Likevel utviklet havnen seg positivt. Den første større utbyggingen skjedde på 60-tallet med etablering av industri- og næringshavn på Rødskjær i Tjeldsundet. På midten av 70-tallet ble det investert i ny havnebåt og på slutten av det tiåret ble Larsneset kai og terminal bygget. På 80-tallet fikk havnen et betydelig løft med utbyggingen av Stangnes-basen med 3 moderne kaier og betydelig bakareal. Kaiene ble overtatt på slutten av 90-tallet og er i dag et av havnas viktigste havneanlegg i f t gods, industri og basefunksjoner.

I perioden frem til 2010 har det vært arbeidet mye med å skaffe hurtigbåtsambandene i Harstad bedre forhold i sentrum. Planer har vært utviklet i samarbeid mellom kommune, havn og Tromsfylkeskommune, men av forskjellige årsaker har disse ikke blitt realisert. Ett viktig steg på veien var imidlertid totalrenoveringen av Havnebygget i 2009-2010 med etablering av en moderne og funksjonell passasjerterminal i 1. etasje. De siste årene har en arbeidet videre med planer for utvikling av sentrumshavnen og ny hurtigbåtkai med bølgedemping av indre havn – Harstadsjøen – for hurtigbåter og gjestefartøyer – er nå vedtatt og molo og ny kai stod ferdig i juni 2017. Hurtigbåtkaia fikk av historiske årsaker navnet «Rick. Kaarbøs kai».

I 2012-2014 ble prosjekt Ren Harstad Havn gjennomført i et samarbeid mellom kommunen, Kystverket og Miljødirektoratet. Prosjektets landdeponi av forurensede masser ble lagt på Seljestad og havna fikk en 270 m lang kai med 6 mål bakareal. Dette tilskuddet til havneanleggene har gitt positiv økning i trafikk og godsomsetning i Harstad havn.

Strategi 2022 – 2026
Harstad Havn KF og Harstad by sin historie går hånd i hånd.

Helt siden den første dampskipskaia ble bygget av Rikard Kaarbø i 1888 har havna vært sentral i byens utvikling. Da som nå er maritime næringer, verksindustri, gods og reisende sentrale pilarer for havnas aktivitet. Harstad Havn var -og er en av de mest allsidige havnene i Nord Norge.

Harstad Havnevesenet, som ble opprettet i 1904 har utviklet seg i takt med byen, regionen og landsdelen. Brukernes og samfunnets behov har utløst bygging av nye kaier og annen infrastruktur. Organisasjonen har måtte endre seg i takt med nye utfordringer. Fokus har dreid fra forvaltning til forretning.

Gjennom eierskapsmelding og vedtekter har vår eier Harstad kommune lagt klare føring for hva som forventes av Harstad Havn KF i årene fremover.

I disse forventningen ligger ett stort ansvar og store muligheter.

Tempoet på utvikling i samfunnet øker, vi som organisasjon må agere raskere og omstille oss fort i forhold til forventninger og krav. Skal vi nå vår visjon om å være «Den foretrukne havna i nord» må vi være klar til å levere de tjenester og løsninger som til enhver tid forventes.

Harstad Havn har erfart at tempoet i utvikling, forutsetninger og rammebetingelse har endret seg så raskt at strategiplanene har «gått ut på dato» halvveis i planperioden.  Forrige strategiplan skulle gjelde i perioden 2017-2025, her var oppgradering av infrastrukturen/ kaier hovedmålene. De fleste målene var oppnådd allerede innen 2020 og havna kan i dag tilby moderne nye kaier som møter fremtidens krav.

Harstad havnestyret besluttet å iverksette en ny strategiprosess i desember 2021. Arbeidet har pågått ett år, styret og ansatte har vært involvert og bidratt tungt gjennom hele prosessen. Interne og eksterne analyser og innspill har gitt oss en felles innsikt for videre beslutninger.

I neste planperiode skal vi utnytte og utvikle etablert infrastruktur best mulig.

Viktige elementer er bærekraft, digitalisering og kompetanse.

Bærekraft, miljø og samfunnsansvar skal ligge som ett fundament i alle beslutninger, planer og handlinger. Harstad Havn skal ta et aktivt ansvar for å bidra til å redusere klimautslipp og andre miljøforurensninger.

Digitalisering skal forenkle og sikre våre forretningsrutiner og aktiviteter, til det beste for våre kunder og miljøet.

Kompetanse i alle ledd. Tilgang på arbeidskraft med rett kompetanse er essensielt for å lykkes. Harstad Havn er heldig som har kompetente og dyktige ansatte og et fremoverlent styre som tørr ta beslutninger. Det er vi avhengig av også i fremtiden. Strategiplanen har klare mål på hvordan vi skal lykkes med å bevare, utvikle og tiltrekke oss rett kompetanse i alle ledd i organisasjonen.

Rødskjær havn og næringspark i samarbeid med Harstad Kommune, vil være en viktig del havnas arbeid i kommende strategiperiode.

Rødskjær er det største utviklingsprosjektet havna noen sinne har vært med på. Prosjektet skal bidra til at vi får mer gods over til miljøvennlig sjøtransport, tilby næringslivet tilstrekkelig areal for utvikling, gi flere arbeidsplasser og totalt sett styrke regionen.

Harstad by og regionen rundt oss har et riktig næringsliv som i stor grad er tuftet havet, maritime næringer, maritimindustri, godstransport og reisende.

Harstad Havns sentrale beliggenhet i regionen og landsdelen kan gjennom naturgitte forutsetninger alltid tilby en smul havn.

Vi tar vårt samfunnsansvar på alvor og skal aktivt bidra til det grønne skiftet.

Vi skal bidra til å skape arbeidsplasser, bolyst og trivsel.

Bærekraft skal ligge som en forutsetning alle beslutninger vi tar og handlinger vi gjør.

Med dette fundamentet skal Harstad Havns med sin allsidighet, effektive løsninger og evne til å imøtekomme markedets behov nå visjonen om Den foretrukne havna i nord.

Vår Visjon
Den foretrukne havna i nord

Våre Mål
Aktiv pådriver til det grønne skiftet
Mer transport på sjø
Attraktiv, effektiv og veldrevet havn
Lønnsom havnedrift
Bidra til Hålogaland som attraktiv region
Attraktiv arbeidsgiver med kompetente medarbeidere

Våre Verdier
Ansvarsfull – Serviceorientert -Endringsvillig – Kompetent- Effektiv

Les hele strategiplan – klikk her.

Harstad Havn KF Vedtekter – klikk her