Harstad Havn KF er 100 % eid av Harstad kommune. Kommunestyret er således vårt øverste organ. Havna er ledet av havnestyret som får sitt mandat fra kommunestyret. Til daglig ledes havna av havnesjefen og sammen med havnas øvrige 7 ansatte er virksomheten organisert slik denne oversikten viser:

Skjermbilde

Historie
Harstad Havn KF og utviklingen av havnevirksomheten i byen er sterkt knyttet til Kaarbø-familien – akkurat som byens historie for øvrig. Allerede i 1847 overtok Wilhelm Kaarbø ekspedisjonen av statens dampskip. Ekspedisjonen foregikk med båt på reden. Etter at staten avviklet egen dampskipstrafikk fortsatte Kaarbø som ekspeditør for fartøy fra Det Bergenske, Nordenfjeldske og etterhvert Tromsø Amts Dampskibsselskap som ble stiftet i 1866. Dette selskap hadde fra 1885 båter stasjonert i Harstad. Ved Wilhelm Kaarbøs død overtok sønnen Rikard som dampskipsekspeditør og i 1888 bygget han dampskipskai for egne penger. Denne kaia lå der kai 1 ligger i dag, på vestsiden av Havnebygget. Samme år var Kaarbø en av arkitektene bak stiftelsen av Haalogalandske Damskibsselskap – det første selskap som ble stiftet i Harstad. I 1895 stiftet han Harstad Mekaniske Verksted, og dermed var grunnen lagt for Harstads sentrale posisjon som havneby.

Kaia til Kaarbø var den første ordentlige dampskipskai nord for Trondheim og var et stort fremskritt i forhold til den tungvinte ekspedisjonen med båt. I de første tiårene på 1900-tallet vokste havna i Harstad frem til å bli den viktigste og mest allsidige havnene i Nord-Norge. Eget havnevesen ble opprettet samtidig med at Harstad ble egen bykommune i 1904 og den første havnefogden ble utnevnt i 1906. Dette var seilskuteskipperen Harald Hammer som satt helt frem til 1935. I denne tiden ble mye av sentrumshavnen bygget ut slik vi enda kjenner den i dag og Hammer ble ved sin fratreden tildelt Kongens fortjenestemedalje for sin enestående innsats.

I 1912 kjøpte Harstad by kaieiendommen til Kaarbø og i 1913 bygget man ekspedisjonsbygning der havnebygget står i dag med plass til kontorer og pakkhus for de fleste aktører med virksomhet tilknyttet havna. Dette var i to etasjer, men brant i 1919. Bygget var imidlertid ikke verre skadet enn at man bygget nytt administrasjonsbygg på murene, denne gang i 3 etasjer med mansardtak. Bygget ble tegnet av Harstad-arkitekten Sigurd Bjørhovde i en blanding av stilene jugend og nybarokk. Bygget fremstår den dag i dag som et av de viktigste signalbyggene i byen etter totalrenovering i 2009-2010 og huser havneadministrasjonen og bedrifter som leier kontorer.

Perioden 1920-1936 er preget av ombygging av alle kaiene fra trekaier til jern og betong. Samtidig var trafikken på havna sterkt økende. Forsyninger av kull og salt fra Kristian Holst AS og Bertheus J. Nilsen, olje fra Vestlandske Petroleumscompagni AS, mye industri knyttet til sildefiskeriene og etableringen av kontorene til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS og Kings Bay Kull Comp. AS hadde stor betydning for virksomheten på havna og alt dette skapte livlig trafikk. I 1933 besluttet byen å bygge kjølelager og det sto ferdig i 1934 til stor glede for alle som drev innen fiskeri og fiskeindutri. I 1907 var det registrert 905 anløp med en total tonnasje på 309 900 tonn. I 1932 var anløpene økt til 3 270 skip. Av disse var 1920 rutegående båter på 1 230 237 tonn.

Etter krigen har Harstad Havn KF stort sett vært organisert med 8 ansatte under ledelse av havnefogd til 1980-tallet, hvoretter havnesjefsbetegnelsen ble innført. Havnevakten har gått fra å være en døgnbemannet tjeneste med betydelige praktiske oppgaver overfor sjøfarten, herunder å lede skip inn til kai med flagg og lyssignaler, til å være mer merkantil og overordnet. Behovet for vaktberedskap er fortsatt til stede, men nå skjer dette mer i form av hjemmevakt.

Samfunnsutviklingen gjorde at Harstad Havn KF fikk redusert betydning i tiden etter krigen. Særlig Tromsø havn overtok større oppgaver. Likevel utviklet havnen seg positivt. Den første større utbyggingen skjedde på 60-tallet med etablering av industri- og næringshavn på Rødskjær i Tjeldsundet. På midten av 70-tallet ble det investert i ny havnebåt og på slutten av det tiåret ble Larsneset kai og terminal bygget. På 80-tallet fikk havnen et betydelig løft med utbyggingen av Stangnes-basen med 3 moderne kaier og betydelig bakareal. Kaiene ble overtatt på slutten av 90-tallet og er i dag et av havnas viktigste havneanlegg i f t gods, industri og basefunksjoner.

I perioden frem til 2010 har det vært arbeidet mye med å skaffe hurtigbåtsambandene i Harstad bedre forhold i sentrum. Planer har vært utviklet i samarbeid mellom kommune, havn og Tromsfylkeskommune, men av forskjellige årsaker har disse ikke blitt realisert. Ett viktig steg på veien var imidlertid totalrenoveringen av Havnebygget i 2009-2010 med etablering av en moderne og funksjonell passasjerterminal i 1. etasje. De siste årene har en arbeidet videre med planer for utvikling av sentrumshavnen og ny hurtigbåtkai med bølgedemping av indre havn – Harstadsjøen – for hurtigbåter og gjestefartøyer – er nå vedtatt og under full utvikling. Målet er å ha dette på plass i 2017.

I 2012-2014 ble prosjekt Ren Harstad Havn gjennomført i et samarbeid mellom kommunen, Kystverket og Miljødirektoratet. Prosjektets landdeponi av forurensede masser ble lagt på Seljestad og havna fikk en 270 m lang kai med 6 mål bakareal. Dette tilskuddet til havneanleggene har gitt positiv økning i trafikk og godsomsetning i Harstad havn, slik at 2015 ble all tiders rekordår for havnen.

Strategi 2017 – 2025
Strategien innleder med en beskrivelse av Harstad Havn KFs ansvar, oppgaver og nøkkeltall. HHKF er en regionhavn med betydelig ansvar for Midt- og Sør-Troms, Ofoten, Lofoten og Vesterålen, samtidig som havna inngår som en viktig del av det nasjonale transport- og logistikknettverket. Økonomien er styrket betydelig de senere år, bl. a. som resultat av en veldig positiv vekst både når det gjelder anløp, gods- og persontransport. Kapittelet gir også en grundig beskrivelse av havnens infrastruktur og de store utfordringer vi har med rehabilitering og investeringer i nye anlegg de neste årene.

I kapittel 2 gis det en omverdensbeskrivelse for å vise hvilke rammer havnen opererer innenfor og de viktigste trender som vil påvirke oss. Viktige elementer i dette er: hva eier vil med havna – eierstrategien; ringvirknings- og gapanalyse fra Gemba Consulting som viser de store positive økonomiske og sysselsettingsmessige effekter havnen har både lokalt og regionalt; beskrivelse av kunde- og brukertilfredshet; generelle rammer som lovverk, organisasjonsform og eiendomsforvaltning; påvirkning fra internasjonalt lovverk; utvikling innenfor transport, logistikk, samferdsel, gods- og varestrømmer; og hvordan miljø og teknologi vil prege havnene i tiden som kommer. Som en avslutning på alle disse elementene i kapittel 1 og 2 er det gitt en kort oppsummering med «styrets føringer», der leseren kan hente ut hvordan styret har konkludert strategisk med hensyn til hva de enkelte elementene betyr for HHKF.

Informasjonen fra kapittel 1 og 2 er i kapittel 3 benyttet til å utvikle og beskrive ny strategi for HHKF. Kapittelet innledes med en SWOT-analyse der vi har drøftet styrker og svakheter ved HHKF, og hvilke muligheter og trusler som vi mener har størst betydning fremover. Dette ledet frem til følgende visjon for HHKF frem mot år 2025:

«Den foretrukne havna i nord»

Med dette mener vi at Harstad havn skal ha så god infrastruktur og øvrige havnetjenester at vi velges fremfor andre havner i Nord-Norge av både eksisterende og nye aktører, samt at skal være ett av de ledende logistikknutepunktene i Nord, med regional og nasjonal betydning.

For å realisere innholdet i denne visjonen er det definert 6 strategiske målsettinger innenfor områdene: infrastruktur; økonomi; gods, transport, logistikk og samferdsel; HMS; organisasjon og kompetanse; og marked og kommunikasjon. Avslutningsvis har vi definert vårt verdigrunnlag – som beskriver hvordan vi ønsker å bli oppfattet i vårt arbeid med å oppnå strategiens målsettinger: ansvarsfulle, serviceorienterte, endringsvillige, kompetente og effektive.

Les hele strategiplan